Under en liten service som måtte gjøres på kommunikasjonen vår, viste det seg å bli store problemer med å få komme tilbake på nettet igjen. Vår tidligere danske venn var rimelig frustrert over både system og utstyr, men mest over at det ikke gikk an å få folk til å samarbeide hverken i Norge eller i Houson, Usa. Men så, etter et par tre døgn, og like før avgang Nassau på Bahamas skjedde underet. Mens gangveien var på tur ombord fløy det en lykkelig danske i land. Nu, i skrivende stund er nettet stadig oppe og går, ikke kjmperaskt som vi jo er vant til hjemme, men det går. Vi får lest mailer, oppdatert blogger for de av oss som har det, og vi får litt nyheter. Som f.eks, at verden har fåt ny venstrevridd politimester. Jaja det trenger ikke bli så ille. Håper bare han overlever dette.
I Nassau var det godt og varmt. Hjemmehavna for en stor del av den norske flåten lå badet i sollys og viste seg fra sin beste side. Fikk også et lite glimt av lekegrinda til de som har litt på baklommen. Et rosa hotellkompleks i ørten etasjer. I følge losen var det et sted verdt å besøke, iallefall om en hadde lommen full av daler og hadde råd til ei natt i rundt 5000 dollarklassen. Nu er jeg egentlig fornøyd med den køya jeg har her ombord, så jeg slo det fra meg. Ikke hadde jeg tid heller....En annen ting med Bahamas er at du ikke trenger telefonen din der. Den kommer ikke til å virke, nemlig. Masse kjempefrustrasjoner ombord da det ble kjent.
Vi er altså fremdeles på tur til Gulf of Mexico, og kommer til et punkt på kartet rundt kl. 15:oo den 7. november. Da skal vi så smått begynne å få utstyret i sjøen. Så er det bare å krysse det en har og håpe at alt går greit slik at en kan reise hjem.